Begynnelsen - 1. Brygg: IPA - Nøgne Ø starter kit, 4L

Det hele begynte med en gave til undertegnedes 40-årsdag. Ja, det er ikke så lenge siden. Fra noen som tydeligvis kjenner meg godt og vil meg vel, får jeg et homebrew beer startkit fra Nøgne Ø.

Settet inneholder visstnok alt man trenger for produksjon av noen slumper med den edle drikk:

• En gjæringsballong
• Hevertslange
• Gjærlås
• Hydrometer
• Rengjøringsmiddel
• Korkemaskin
• Korker
• Malt, humle og gjær
• Bruksanvisning

En søndagskveld i November er det klart til aksjon. Klokka er ca ni på kvelden, barna er lagt og alt er klart. Jeg har lest bruksanvisningen noen ganger, og for å supplere har jeg også sett noen videoer på nettet. Det er mange nye uttrykk: mesking, vørter, hydrometer... Jeg føler meg ikke helt trygg på alt, men med kona som moralsk støtte setter jeg i gang.

For de som ikke kjenner prosessen, kan jeg nå opplyse om at ølbrygging består av fire hovedfaser:

1. Mesking
2. Koking av vørter
3. Gjæring
4. Karbonering

Mesking

Mesking er i hovedsak prosessen med å dra ut søtstoffer fra maltet, som senere skal omdannes til bl.a alkohol.

Jeg varmer opp 3.1 l vann til 67 grader, som jeg måler med et steketermometer. Deretter åpner jeg posen med malt og heller oppi og rører. Deretter skal dette stå i 60 minutter, og holdes på 65 grader, eller i hvertfall mellom 64-67 grader.

Dette er en utfordring. Jeg prøver først å bruke kokeplata til å justere temperatur, men temperaturen spretter alt for fort opp og ned, og jeg får problemer med temperaturforskjeller øverst og nederst i mesken.

Jeg ender med å sette hele gryta i stekeovnen på 65 grader, mens jeg måler med steketermometeret. Dette viser seg å være en bra strategi, men hadde vært verre om jeg skulle brygget f.eks 25 liter.

Etter en time skal hele greia varmes opp igjen til 78 grader, før avsilingen starter. Jeg varmer også 4 liter vann til 80 grader.

Nå skal hele greia siles gjennom en sil, og jeg har en utfordring fordi jeg ikke får plass til alt. Jeg ender med å ta det i to omganger, og det blir litt rot og søl. Det som siles av, kalles vørter. Jeg resirkulerer også vørteren gjennom mesken et par ganger for å sile ut partikler, dvs. at jeg heller væsken som siles av gjennom sila på nytt.

Etter at jeg har silt av vørteren (som blir ca 1 liter væske), tar jeg også vannet jeg har varmet opp, og siler gjennom restene av mesken. Dette gjøres for å få ut restene av gjærbare søtstoffer fra mesken. Siden jeg fortsatt har plassproblemer, må jeg gjøre det i to omganger. Mer rot og søl, og bruker stort sett det jeg har av kar og kasseroller.

Nå skal vørteren måles med hydrometeret. Hydrometeret er en sylinderformet beholder, med en pinne oppi. På pinnen er det en skala. Når man fyller væske (vørter) i beholderen, vil pinnen flyte opp, og væskenivået ved overflaten vil angi en verdi som sier noe om tettheten til vørteren. Jo høyere verdi, jo tykkere er vørteren. Dette er litt forvirrende i starten, men det går etterhvert opp for meg at det har sammenheng med den alkoholstyrken man får til slutt. Enkelt sagt kan man si at jo tynnere vørteren er, jo svakere øl får man. Tynnere øl betyr at pinnen synker lenger ned i væsken, noe som gir lavere verdier på pinnen.

Nok om det - ifølge oppskriften skal jeg få en verdi på 1045 - noe som viser seg å stemme ganske bra. Jeg heller vørteren tilbake i panna. Nå er det klart for koking.

Koking av vørter

Jeg har nå brukt en time til mesking, og godt og vel en time til plunder og heft. Kjøkkenet ser ikke ut, og jeg innser at tidsskjemaet kommer til å sprekke. Jeg skal nå koke vørteren i en time, mens jeg tilsetter humle i forhold til et tidsskjema.

Humle er en slyngplante og blir brukt for å gi ølet bitterhet og aroma. Selv om humlen kommer i plastposer, dunster det friskt og særegent. Jeg kjenner at lukten tiltaler meg.

Det er fire poser med humle, som skal tilsettes etter 0, 45, 55 og 60 minutter fra det begynner å koke. Dette er et enkelt trinn som foregår uten komplikasjoner. Jeg rekker til og med å rydde litt på kjøkkenet imens.

Etter en time skrur jeg av plata. Nå skal vørteren avkjøles så raskt som mulig. Jeg setter kjelen i vannbad og venter. Det tar ganske lang tid.

Hydrometeret skal nå vise 1056. Grunnen til at verdien skal være høyere enn før kokingen, er at kokingen gjør at ca 20% av vannet fordamper. Slik er det hvertfall i teorien. Jeg har tydligvis en bred kasserolle eller brukt for høy varme, for målingen er vesentlig høyere (rundt 1065 tror jeg). Jeg må tilsette vann for å få verdien ned, men her begynner jeg å rote.

Grunnen til at dette ble vanskelig er flere ting. For det første er det hygiene. Det er veldig viktig at alt som skal komme i kontakt med ølet etter koking er sterilt, ellers kan det komme infeksjon i ølet, noe som ødelegger smaken. For det andre viser hydrometeret riktig verdi kun ved ca 20 grader. Så for å justere ned gravity, som det heter, må jeg først koke opp vann slik at det blir sterilt. Deretter må jeg avkjøle vørteren ytterligere fordi det nye vannet har økt temperaturen. Deretter må jeg huske å sterilisere hydrometeret og alt annet som kommer i kontakt med vørteren. Så kan jeg måle på nytt. Nå er verdien for lav (rundt 1050).

Jeg har nå brukt rundt en time på avkjøling, korreksjon og måling. Klokka nærmer seg ett om natta. Jeg skal på jobb dagen etter, men må bli ferdig. Jeg bestemmer meg for at litt svakere øl er bedre enn ingen øl, og kjører på med en OG (Original Gravity) på 1050. Dette vil gi et litt svakere øl, men er ikke noe krise. Nå er det tid for neste steg - gjæring.

Gjæring

Nå skal vørteren opp i gjæringsballongen, helst uten å få med humlerester og andre sedimenter som har dannet seg under koking. Det følger med en hevertslange, men jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg skal bruke denne og samtidig holde vørteren steril dersom jeg må suge på slangen for å starte den. 

Jeg bestemmer meg for å bruke hevert og helle forsiktig rett fra gryta. Jeg får nok med en hel del grums, men vil ikke stoppe hellinga for tidlig heller og la alt for mye bli igjen. Jeg har tross alt jobbet ganske hardt for noen usle liter. Heverten og gjæringsballongen er selvsagt desinfisert.

En liten merknad om desinfisering. Det fulgte med en liten flaske med desinfeksjonsmiddel (chemipro oxi). Dette fungerer slik at man blander pulveret ut i vann (1 teskje per liter) og putter det som skal desinfiseres opp i vannet i noen minutter. Jeg har nå funnet ut at de fleste bruker Starsan, et fosforsyrebasert middel som er mer effektivt, samtidig som det er ufarlig i uttynnet tilstand. Vil bli bestilt.

Vørteren er nå helt over på ballongen, og jeg tilsetter tørrgjæren som følger med. Deretter rister jeg godt på ballongen i 2-3 minutter for å få oksygen inn i vørteren, noe som skal gi gjæren gode arbeidsforhold. I ettertid har jeg stusset litt på om rekkefølgen burde vært gjort omvendt - riste først og deretter tilsette gjær - men det var slik det sto i oppskriften hvertfall.

Jeg setter på gjærlåsen og setter deretter ballongen i et varmt rom (21 grader), hvor det skal stå i 3-5 dager. Jeg rydder kjøkkenet og stuper i seng. Klokka er 2.30, og jeg har satt mitt første brygg! 

Det tar en dag eller to før det begynner å ploppe i gjærlåsen, men så begynner ting å skje. I noen dager plopper det jevnt hvert 15.-30. sekund. Deretter avtar takten. Oppskriften sier at jeg skal tappe når det går mer enn 50 sekunder mellom hvert plopp. Etter ca en uke er det så klart for tapping.

Karbonering

For 3-4 liter øl, har jeg kostet på meg noen flasker på Europris. De koster 10kr pr stykk, så det er ikke en varig løsning, men pytt. Flaskene desinfiseres med desinfeksjonsmiddel før tapping. Jeg har også investert i en hevertpumpe fra Biltema.

Før jeg setter i gang, blander jeg ut 6 gram sukker pr liter øl (ca 30-35 gram i mitt tilfelle) med varmt vann (kokt opp for sterilisering), og putter dette i ballongen og rører forsiktig. Dette skal sette igang karboneringen, noe som vil utvikle CO2 og noe mer alkohol mens ølet er på  flaskene.

Jeg setter i gang med tappingen, og prøver å holde slangen midt i væsken for å unngå å få med grums. Dette går rimelig fort, selv om jeg er litt klønete med pumpa. Til slutt har jeg seks vakre flasker med gyllen drikke klar til korking. Korkingen går uten problemer, og jeg setter flaskene på et varmt rom (22 grader) i tre dager.

Jeg tar selvsagt en liten smaksprøve underveis. Drikken minner uomtvistelig om øl. Jeg har i mellomtiden investert i en IPA fra øverste hylle på bunnpris, slik at jeg har noe å sammenligne smaken med. Jeg er ikke noen ølkjenner, men jeg merker meg at ølet jeg har kjøpt har en meget utpreget humlesmak. Det gleder meg å kjenne at ølet jeg selv har brygget har en veldig lik karakter. Dette ligger an til å kunne bli bra!

Etter tre dager i varme, flytter jeg flaskene til et kjellerkaldt rom for lagring.

Servering

Det siste (og viktigste) steget i bryggingen. Ølet har nå stått til lagring i ca to uker. Jeg er innom og kikker på det stort sett hver dag. Jeg har et inntrykk av at det skal bli klart etter en stund, når grumset får sunket til bunns. Dette ser ikke ut til å skje, noe som skuffer meg. Kanskje fikk jeg med for mye grums før gjæring eller under tapping? 

I helgen testet vi juleribbe, og jeg klarte ikke å vente lenger. Grums eller ei, nå er det tid for testing. Jeg tar med meg en flaske av det jomfruelige brygget opp til middagsbordet, og det mangler ikke på tilbud om hjelp til konsumering. Spenningen er til å ta og føle på.

Jeg åpner flaska. Det høres et merkbart fsssst i det korken slipper taket. Det lover bra. Jeg heller drikken forsiktig over på de frivilliges glass. Det luktes og studeres. Fargen er ganske lys og uklar. Lukten er fantastisk! Jeg tar en munnfull av produktet og kjenner et vell av sanseinntrykk slå innover meg. Det er som om alle de slitsomme arbeidstimene har multiplisert seg med hverandre og roper til meg: Her er avkastningen! Det smaker fantastisk! Det er kaldt, friskt og akkurat så kraftig som en IPA skal være. Om jeg skal si noe negativt, så er det at det fortsatt smaker bittelitt umodent. Litt lagring vil nok kunne gjøre susen.

En flaske til går med. Jeg har fortsatt fire flasker igjen. Jeg kjenner at jeg gleder meg til jul!