Brygg nr 5, 7.Feb 2015 - Irish dry stout: The dark side!

 Innledning

Etter at forrige brygg ble ærklært en suksess, men litt tamt, har jeg nå bestemt meg for å brygge et skikkelig manne-øl.

Denne gangen har jeg klart å skaffe meg en bryggeri-assistent, en god nabo som jeg har klart å spre det glade budskap til og fått interessert.

Etter litt surfing, har jeg skaffet en oppskrift på noe som skal minne litt om Guinness, og etter en kjapp bestilling på bryggselv.no, så er vi i gang.

Nytt denne gangen er at jeg har anskaffet krystallmalt, som jeg ikke har prøvd å bruke før. Dette skal visstnok gi mer sødme og karakter til ølet.

Ellers har jeg også kjøpt litt Chinook humle som jeg tenker å bruke i tillegg til Cascade som jeg har brukt tidligere.

Forberedelser

Som vanlig, veier vi opp og gjør klar ingrediensene før vi setter i gang. Jeg er veldig usikker på hvor mye krystallmalt jeg skal bruke, men velger å gå for ca 250g.

Ellers er humleskjemaet planlagt som følger:

 0 min: 50g Chinook
50 min: 25g Chinook
60 min: 25g Cascade
Ingen tørrhumling

Krystallmaltet er av typen dark crystal 275 EBC, og er kjøpt ferdig knust.

Mesking

Siden vi skal bruke krystallmalt, må vi foreta en forenklet mesking.

Vi tar da skålen med krystallmalt og heller i en nylonpose med snøring. Denne puttes opp i gryta med vann, som vi så starter med å varme opp mens vi måler temperaturen. Planen er å varme vannet sakte opp til ca 65 grader med posen i. Dette tar ca 15 minutter. I løpet av denne tiden trekkes stivelse og fargestoffer ut av krystallmaltet og gir væsken en mørk brun farge.

Når 65 grader er oppnådd, tar vi ut posen og klemmer ut resterende væske. Deretter kan vørteren gjøres klar til koking.

Koking av vørter

Vi heller maltekstraktet (3x 1.5 kg Briess special dark) i gryta, og starter oppkok. Dette er mørke saker! Vi blir enige om å døpe ølet "The dark side" - to nerder i mellom.

Vørteren kokes uten spesiell dramatikk, og humleskjemaet følges til punkt og prikke.

Vi rekker til og med å konsumere brukbare mengder av forrige batch, samt spesialinnkjøp gjort for anledningen.

Samtidig starter vi også rehydrering av gjær. Dette er beskrevet i mer detalj tidligere, så jeg velger å ikke gjenta meg selv.

Når vørteren er kokt opp og helt i karet, fyller vi opp med vann. Vi fomler litt med temperatur, vannmengde og OG måling. Etter litt diskusjon blir vi enige om å ikke gjøre alt for alkoholsterkt, og må tilsette en god del vann, da vi får OG målinger langt opp på 70 og 80 tallet.

Etter å ha fylt i totalt 26 liter væske og vi fortsatt er godt oppe på 60-tallet, begynner vi å bli bekymret. Men da får bryggerimesteren en tanke, vi fyller jo vann i toppen av karet, men tar ut målevæsken fra bunnen gjennom kranen. Hva med å røre litt?

Etter å har rørt godt, tar vi en ny måling, som viser 1052. Litt mindre enn jeg hadde planlagt, men greit nok. Vi heller i gjæren (Safale-05), og dermed er etappen over, og vi unner oss en ekstra øl som belønning for strevet.

Gjæring

Gjæringen starter raskt og veldig bra, faktisk så bra at jeg er redd for at det skal skumme over. Det plopper vilt og hemningsløst i gjærlåsen! Men etter noen dager roer det seg, og alt ser bra ut. Etter 10 dager har det roet seg veldig, så mye at jeg nesten blir litt bekymret, fordi jeg måler SG til 1020. Skal den ikke lengre ned?

Jeg gjør nye målinger stort sett hver dag, og det er liten bevegelse. Til slutt stabiliserer det seg på 1018. Dette burde gi 4.46%, så jeg sier meg fornøyd.

Tapping

Til tappingen får jeg igjen hjelp av min nye assistent. Og bevares, det går mye fortere å tappe når man er to, og det er ikke minst mye hyggeligere! Så det anbefales.

Vi prøvesmaker også den sorte guggen vi har produsert, og må si oss enige om at dette var kraftige saker. Forhåpentligvis vil to ukers karbonering og lavere temperatur gjøre smaksopplevelsen til noe helt annet, slik det alltid gjør.

Prøvesmaking

Tiden er kommet, sannhetens øyeblikk er inne. Jeg (alene denne gangen) åpner en flaske med det nyproduserte og nyavkjølte ølet. Lyden av gass som forlater flaska lover godt i første omgang. Jeg heller innholdet over i glasset. Holy caramalt, dette er det svarteste jeg har sett! 

Den første supen tilkjennegir to ting: Dette ølet er ikke for pyser, og jammen fikk vi det ikke til denne gangen også!

Vi ønsket å lage et kraftig, mørkt øl, og det klarte vi til gagns. Vi brukte relativt mye humle i starten, og lite på slutten, samt ingen tørrhumling. Dette for å få fram det bitre og karamellaktige fra krystallmalten, uten for mye aroma.

Jeg tror nok vi kunne klart oss med to bokser maltekstrakt (og litt mindre væskemengde), for ølet ble veldig kraftig. Kanskje var det i overkant mye krystallmalt også, men dette er jeg ikke helt sikker på. Ølet hadde også tålt litt mer aromahumle, og kanskje litt mindre bitterhet.

Men alt i alt, så laget vi et kraftig, godt øl. Etter å ha konsumert en god del av det, så synes jeg det passer veldig godt til mat. Til kveldskosen klarer jeg meg med 1 flaske, det blir rett og slett nok mørk og intens smak. Uansett, nok et vellykket brygg! :)