Brygg 3: Saga best bitter ølsett 06.12.2014

Dagen etter tapping av IPA'en i brygg 2, setter jeg i gang med brygg nr 3. Her kaster vi ikke bort tiden!

Denne gangen har jeg lyst til å prøve en bitter ale, men med litt modifikasjoner.

Jeg tar fortsatt utgangspunkt i et ølsett fra Europris, men denne gangen skal jeg ikke følge oppskriften til punkt og prikke.

Jeg planlegger følgende små justeringer:

• Bytte ut sukker med spraymalt
• Rehydrere gjæren
• Riste vørteren godt før pitching av gjær

Det første jeg gjør er å sette igang med rehydrering. Jeg koker opp en kopp vann som jeg kjøler ned til ca 30 grader. Deretter heller jeg gjæren opp i vannet, tar plastfolie over for å hindre forurensing, og lar det stå.

Bryggingen går relativt kjapt, ettersom jeg begynner å få litt rutine på disse ølsettene. Men jeg oppdager fort at første punkt ryker, da det ikke er noe sukker med i settet. Etter litt fundering, beslutter jeg å tilsette 0.5 kg spraymalt i vørteren for å se om dette gir ølet en litt rikere karakter.

Jeg koker opp 3 liter vann, heller maltekstraktet som jeg allerede har varmet opp, opp i karet og det kokende vannet over. Deretter heller jeg oppi spraymalten. I ettertid har jeg funnet ut at jeg muligens burde kokt spraymalten, men den ser nå ut til å blande seg ganske bra i vørteren, uten klumper eller andre problemer.

I mellomtiden har gjæren stått i ca 15 minutter, og jeg ser at den har fått en kremete konsistens. Jeg rører godt, og lar det stå i 15 minutter til.

Nå er det tid for å etterfylle vørteren med kaldt vann. Jeg vurderer litt hvor mye vann jeg skal fylle, men ender opp på 23 liter, til tross for den ekstra spraymalten. Gjør ingen ting om jeg får et litt sterkere øl.

Men så viser det seg at jeg har blingset litt. På grunn av årstiden er det kalde vannet ekstra kaldt, og jeg ender opp med vørter på 14-15 grader. Jeg koker derfor opp en liter vann og heller gradvis oppi til jeg når 20 grader. Når jeg så måler OG får jeg 1046, noe som er litt lavere enn jeg først tenkte. Men pytt pytt, jeg skal etter planen likevel ende opp med en alkoholsprosent på 4.86, som uansett er mer enn det ville blitt kun med ølsettet, takket være spraymalten. Jeg velger å la det bli med det, og gjør klart for pitching av gjær.

Først rister jeg vørteren så godt jeg kan i ca 3 minutter. Jeg gjør dette ved å sette gjærkaret på høykant og riste det jeg makter. Det er rimelig tungt, og vekten på vørteren gjør at jeg er redd for at hele greia skal sprekke, men det går bra. Mye skum i vørteren viser meg at det forhåpentligvis har hatt effekt.

Nå tar jeg gjærblandingen som har stått i totalt 30 minutter, og heller den i vørteren. Deretter er det bare å bære hele greia ned til bryggerommet (tidligere kalt treningsrommet) og vente på action.

Forrige brygg tok ca 2 døgn før det ble noe liv i gjærlåsen. Denne gangen plopper det friskt allerede neste morgen. Jeg antar at dette kan ha med rehydreringen, og at gjæren da bruker kortere tid til å komme i gang.

Gjæring

Når det har gått en ukes tid, begynner jeg å måle SG. Den er nå på ca 1016. Etter ca 10 dager har den kommet ned til 1012 og jeg tilsetter tørrhumle. Etter dette går ting sakte, men etter ca 15-16 dager har brygget ligget stabilt på 1009 i 2-3 dager, og jeg kan gjøre klart for tapping.

Tapping og korking

Jeg har i mellomtiden shoppet litt på nettet, og blant annet skaffet meg starsan, for skikkelig desinfisering. Jeg har nå også fått litt bedre rutine på rengjøring og desinfisering, så denne delen går nå som en lek. Har kommet fram til en teknikk hvor jeg skyller flaskene rett etter konsumering, slik at det ikke setter seg noen gjærrester eller lignende. Dermed bør det holde med kun desinfisering. Jeg bruker en stor utslagsvask, fyller med vann og starsan og gir flaskene en god skylling. Deretter setter jeg dem opp ned i kassa (som selvsagt også er desinfisert) og lar dem renne av oppå et håndkle. På denne måten holder jeg lett orden på hvilke flasker som er rene og ikke.

En annen nyvinning er bordkorkemaskina. Dette skulle vise seg helt nødvendig etter at håndkorkeren nektet å samarbeide med småflaskene. Nå skal det sies at denne heller ikke var helt velvillig i starten, etter at jeg skrudde den fast i plata under med for små skruer og hele skiten løsna og gikk til angrep under et korkingsforsøk, noe som resulterte i et saftig kutt i panna og minst like saftige gloser. Ingen skal si at ølbrygging er en ufarlig hobby!

Etter at skruene ble byttet ut med mer solide varianter og jeg fikk lært meg teknikken, var bordkorkeren en drøm å jobbe med. Jeg tappet to og en halv kasse med brygg på rekordtid, og satte dem til karbonering i ca to uker på 21 grader.

Prøvesmaking

Etter ca 1 uke gjorde jeg en prøvesmaking. Dessverre ble jeg litt skuffet over resultatet. Fortsatt lite kullsyre, og litt uklart, men hadde håpet det skulle være bedre enn det var. Forhåpentligvis kommer det seg etter en uke til og litt modning.

Dette er en bitter ale. Jeg har ikke noe særlig forhold til denne øltypen. Jeg fant en flaske bitter på polet som jeg testet ut. Muligens er det selve øltypen jeg har problemer med, for jeg syntes den smakte mer søtt enn bittert, litt uvant smak for øl. Men jeg skal ha et åpent sinn og prøve flere typer, så får vi se. Fortsettelse følger om en ukes tid...

Prøvesmaking II (24.Jan)

Noen uker senere er JEG nå ganske bra fornøyd med brygg nr 3. Den kom seg betraktelig etter at karboneringen var ferdig, og enda mer etter å ha modnet litt. Jeg er fortsatt ikke noen ekspert på øltyper, og er litt usikker på hvor bitter ligger i forhold til pale ale, eller om det er to sider av samme sak. Smaken er litt søtaktig bitter, smaken minner litt om "Spitfire", en såkalt kentish ale som fås kjøpt på enkelte dagligvarer, og som jeg liker ganske godt. Passer veldig bra til mat eller til kos.

Konklusjon

Jeg har foreløpig bare gjort små justeringer på ølsettene, men er likevel veldig fornøyd med resultatet. Spørsmålet jeg nå stiller meg er hvor mye bedre blir et ekstraktbrygg basert på uhumlet ekstrakt med egen humletilsetning i forhold til ølsett? Og hvordan blir et all-grain basert brygg i forhold til dette igjen? Er de tre jevnt fordelt på skalaen? Eller er ekstraktbrygg bare marginalt bedre enn ølsett, og all-grain sykt mye bedre? Eller kanskje ekstrakt er et godt hakk bedre enn ølsett, og all-grain bare marginalt bedre enn dette igjen?

Dette gjenstår å se. Jeg har fortsatt en lang vei å gå i min ølbryggerkarriere. I skrivende stund har jeg tappet brygg nr 3 basert på uhumlet ekstrakt, om en uke er det ferdig. Jeg ser at det er allerede blitt ganske klart, så det spørs om jeg klarer å vente en uke med å smake. Spennende blir det hvertfall! :-)

Brygg 2: Captains IPA ølsett fra Europris

Når første brygg er tappet, tar det ikke lang tid før tankene begynner å kverne rundt neste brygg.

Første brygg var slitsomt og langtekkelig, og utbyttet magert, hvertfall kvantitetsmessig. Jeg har nå lyst til å legge i mindre innsats, og få mer øl.

Hold an, tenker du kanskje, beveger du deg ikke da baklengs inn i framtida? Ølbrygging er en edel kunst, og det er kvaliteten som teller osv. osv....

Jada, jeg er klar over det. Men jeg har en plan. Planen er å utvikle meg, sakte men sikkert. Jeg vet at for å få ekstremt godt øl, så må man gjennom alle fasene med mesking, koking etc. Samtidig er det viktig å sette pris på nettopp hvor godt øl man får. For å kunne gjøre dette, trenger man et referansepunkt.

Mitt referansepunkt er en captains IPA kjøpt på Europris. Dette er et ølsett med ferdig humlet maltekstrakt. Man slipper unna både mesking og koking. Prosessen er gjort på en brøkdel av tiden, og man får 23 liter ferdig øl. Jeg skal brygge dette ølet akkurat slik det står i oppskriften. Resultatet av smaksopplevelsen skal jeg lagre i langtidshukommelsen. Deretter skal jeg gradvis forbedre bryggeriprosessen. Bare slik kan jeg virkelig lære å sette pris på resultatet, som i teorien skal bli gradvis bedre og bedre øl.

Kanskje ender jeg til slutt opp med å investere i dyrt utstyr som gjør det mulig å kjøre hele prosessen slik den skal gjøres med volum på 25 liter eller mer. Men foreløpig tenker jeg å starte enkelt. Jeg er på en reise, og jeg har ikke hastverk.

Selve bryggingen går som en lek. Varm opp posen med maltekstrakt og hell den i gjæringskaret (Har investert i 30 liters gjæringskar med tappekran på Europris). Kok opp 4 liter vann, hell i karet og bland godt. Hell deretter i kaldt vann slik at det blir tilsammen 23 liter. Hell i gjæren og sett balja til gjæring. Finished!

Vent nå litt - dette gikk da litt for fort og enkelt.... hva med tapping?

Rengjøring av flasker

Jeg har noen dager på meg å tenke på det problemet. 23 liter med gyllent brunt brygg står og bobler og godgjør seg i karet, og skal om få dager over på flasker. Det skulle bli ca 46 halvlitersflasker evt. ca tre kasser med 0.33 l flasker - såkalte "bjørnunger" har jeg lært.

Jeg slår fra meg å kjøpe meg ut av problemet. 460kr i flasker på Europris er for dyrt, og dessuten dekker det bare deler av behovet. Hva om jeg skal brygge mer før jeg har drukket opp det forrige?

Jeg ender opp med å dra på min lokale bunnpris-butikk og kjøpe 5 kasser med bjørnunger. De koster 40kr pr kasse, og går fint i baggasjerommet også, kunne kjøpt 5 kasser til om jeg ville. Nå har jeg flasker - nå må de vaskes!

Vasking av over 140 flasker er et lite mareritt. Jeg gjør litt research på forhånd, og finner ut at det er mange metoder ute og går. Det som går igjen i alle, er at det er to steg: Rengjøring, og desinfisering. Rengjøringen skal fjerne alle urenheter. Desinfiseringen skal fjerne alle bakterier. 

Rengjøringen gjør jeg ved hjelp av varmt vann, gummihansker og zalo. Ideelt sett burde jeg også hatt en flaskebørste, men jeg fikk ikke tak i det den dagen, og tappingen begynte å nærme seg, så jeg måtte bare trå til. Jeg fyller flaskene med vann, rister hver flaske godt, og heller ut. Siden det har vært industrielt silet kjøpeøl på dem fra før, er det ingen gjærrester eller andre ting som må fjernes. Regner derfor med at det går bra. 

(I skrivende stund har jeg ennå ikke fått bekreftet eller avkreftet dette...)

Etikettene må også av, og dette går forbausende lett med varmt vann. Har også en svamp som jeg børster med etterpå for å fjerne limrester.

Desinfisering kjører jeg på samme måte, bare at jeg bruker varmt vann og noen topper med klor. Jeg fyller flaskene, lar dem ligge en stund, og tømmer. 

Her vet jeg at andre bruker koking i vann, steking på 150 grader eller bare StarSan. Jeg ser meg ikke mål med hverken koking eller steking av 143 flasker, så jeg gjør det på mitt vis.

Til slutt skyller jeg alle flaskene i varmt, rent vann for å få ut evt. klorrester. Regner med at det ville fordampet om det skulle vært noe igjen, men best å være sikker.

Tapping

Da har brygget fått gjæret seg ferdig. SG (Specific gravity) har vært stabil i et par dager, og det er klart for tapping. Kan også nevne at jeg har tørrhumlet, dvs tilsatt en pose med aromahumle som fulgte med settet, noen dager tilbake etter at den mest intense gjæringen er ferdig.

Må si at en slik tappekran i bunnen av gjærkaret er helt genialt. Dette gjør det mye enklere både å sjekke SG underveis, samt selve tappingen. Det er vel mulig at det har blitt noen prøver mer enn strengt tatt nødvendig også, man kaster jo ikke det som er på vei til å bli godt øl etter at hydrometer-prøven er tatt!

Nå er det klart for flere logistikk-utfordringer. Merker at jeg gjør noen nybegynnerfeil pga manglende erfaring.

Det første jeg oppdager, er at det er rester av væske i flaskene som ble vasket noen dager tilbake. Dette trodde jeg skulle fordampe, men det har det altså ikke. Jeg er usikker på om jeg skal orke å gjøre noe med det, men velger å kjøre en runde med chemipro oxi (rester fra nøgne ø startsettet mitt) utblandet i vann, og gi alle flaskene en liten skylling innvendig, bare for sikkerhets skyld.

Det andre jeg oppdager er at jeg skulle hatt et flasketre for å la flaskene rent av seg. Det har jeg ikke. Så får jeg ideen at jeg kan sette dem opp ned i kassa, bare for å innse at jeg ikke har vasket kassene. Bummer! Nye logistikkanstrengelser - lemper ut flaskene i en kasse av gangen, setter dem fra meg og vasker og desinfiserer kassa. Deretter setter jeg flaskene opp ned så de får rent av seg.

Dette tar såpass lang tid, at jeg antar den første kassa har fått rent av seg innen jeg er ferdig med alle tre. Jeg kan endelig begynne med selve tappingen.

Jeg husker heldigvis å røre inn sukkeret fra ølsettet først. Dette skal sette i gang karboneringen, dvs utvikling av co2 mens ølet er på flasker.

Jeg tapper den første flaska. Deretter skal jeg korke den. Jeg har lest at disse bjørnungene kan være en utfordring å korke med håndkorkemaskin, men har ikke rukket å gjøre noe med det, så det får bære eller briste. Det viser seg at det er en utfordring å korke. Jeg får ikke presset korkene skikkelig ned på flaska, fordi kantene på flasketuten er for langt oppe til at håndkorkeren får tak.

Jeg tester igjen med korkene jeg har igjen fra starter-settet. Disse fungerer av en eller annen grunn litt bedre enn Europris-korkene, men jeg har ikke nok igjen. Den tid den sorg, jeg kjører på.

Når jeg har brukt opp nøgne ø korkene, må jeg over på Europris-korkene. Jeg klarer å utarbeide en teknikk hvor jeg roterer flaska gradvis rundt og presser korken så hardt ned jeg kan for hver rotasjon. Dette ser ut til å fungere, korken sitter hvertfall på, og jeg klarer ikke å jekke den av med håndmakt. Den lekker ikke heller om jeg snur flaska opp ned, så jeg satser på at det skal gå bra.

Note to self: Kjøp bordkorkemaskin!

Etter et par timers arbeid er jeg ferdig, og har tappet to og en halv kasse + 6 halvlitere. Nice! Nå skal de stå varmt i to uker før de settes til klarning.

En ting jeg ikke fikk gjort i følge oppskriften, var å stikke om ølet til et annet kar samtidig som jeg skulle sile bort humlerester med en liten silepose som fulgte med. Dette gjorde at spesielt de siste flaskene fikk med seg litt grums og humlerester. Er ikke så veldig bekymret for det - er utrolig mye mer praktisk å bruke tappekrana på gjærkaret, så jeg får heller tåle noen flasker med grums. Ølet skal vel også helst ikke utsettes for så mye luft har jeg hørt, så dette blir jo også minimalt med tappekrana.

En drøy uke til nå, så skal ølet settes kaldt. Vurderer om jeg skal gå over flaskene med bordkorkemaskin for å få korkene skikkelig festet. Må bare få bestilt en først...

Lagring og prøvesmaking

Da har flaskene stått to uker til klarning i høy temperatur. Jeg kan se at ølet har blitt veldig klart og alle sedimenter sunket til bunns. Jeg flytter flaskene over til et kjellerkaldt rom hvor de skal få stå i påvente av konsumering. Slik jeg har skjønt det, er ølet nå klart til å drikkes så snart det blir kaldt. Jeg har selvsagt lurt unna noen flasker i kjøleskapet dagen før, slik at jeg kan prøvesmake.

Jeg åpner flaska. Et beroligende "fssst" høres, noe som betyr at min halveis vellykkede korking har vært bra nok. Jeg heller ølet over i glasset, og passer på at det ikke blir med noe bunnfall. Det som er litt rart er at ølet er glassklart på flaska, men det blir litt uklart når det kommer i glasset. Det lukter definitivt IPA av den. 

Smaken er god. Jeg registrerer at det mangler noe dybde i smaksbildet. Smaken er ikke så rik som det første brygget, en Nøgne Ø startkit som var laget fra grunnen. Likevel er det veldig godt. Den er litt kraftigere enn Nøgne Ø startkit IPA'en, mer aroma men likevel ikke bitter. 

Jeg har også testet noen butikk-øl for å ha en referanse. Merk at jeg på ingen måte er noen ølkjenner, jeg har fram til nå først og fremst vært interessert i kvantitet mer enn kvalitet. Det er først nå jeg har begynt å sette meg inn i de ulike ølsortene og deres karakter.

Jeg testet to typer IPA i tillegg til mine egne:

1.En IPA fra Troll bryggeri (mikrobryggeri) kjøpt i butikk

2.En standard Hansa IPA kjøpt i butikk

3.Nøgne Ø startkit IPA

4.Captains IPA ølsett

Hvis jeg skal rangere dem, må det bli slik:

1.Troll bryggeri IPA: Terningkast 5+

Denne smakte veldig godt. Rund og god, tydelig humlesmak og IPA-karakter slik jeg har lært den å kjenne

2.Nøgne Ø startkit IPA: Terningkast 5-

Mitt første brygg. Veldig god smak. Litt lysere enn de andre. Hvis jeg skal trekke den for noe, så er det at den er litt umarkert, kanskje litt tafatt. Antakelig har jeg gjort noen nybegynnerfeil under bryggingen, men uansett, et veldig godt øl.

3.Captains IPA ølsett: Terningkast 4-

Mitt andre brygg som beskrevet i denne posten. Litt kjedelig, men fortsatt ganske godt. Skal ikke bli noe problem å drikke det opp

4.Hansa IPA: Terningkast 2

Jeg skjønner nå alt snakket om at hjemmebrygget smaker bedre enn butikkøl. Hansa IPA'en smaker som den er modnet med et såpestykke. Ikke for å disse Hansa, som vanligvis lager godt øl, men dette var virkelig ikke godt.

Det har vært morsomt å bli bedre kjent med IPA. Neste prosjekt er bitter. Har kjøpt inn en referanseøl fra polet som skal testes i kveld. I skrivende stund er bitter-batchen min straks klar for tapping, så dette skal bli spennende!

Begynnelsen - 1. Brygg: IPA - Nøgne Ø starter kit, 4L

Det hele begynte med en gave til undertegnedes 40-årsdag. Ja, det er ikke så lenge siden. Fra noen som tydeligvis kjenner meg godt og vil meg vel, får jeg et homebrew beer startkit fra Nøgne Ø.

Settet inneholder visstnok alt man trenger for produksjon av noen slumper med den edle drikk:

• En gjæringsballong
• Hevertslange
• Gjærlås
• Hydrometer
• Rengjøringsmiddel
• Korkemaskin
• Korker
• Malt, humle og gjær
• Bruksanvisning

En søndagskveld i November er det klart til aksjon. Klokka er ca ni på kvelden, barna er lagt og alt er klart. Jeg har lest bruksanvisningen noen ganger, og for å supplere har jeg også sett noen videoer på nettet. Det er mange nye uttrykk: mesking, vørter, hydrometer... Jeg føler meg ikke helt trygg på alt, men med kona som moralsk støtte setter jeg i gang.

For de som ikke kjenner prosessen, kan jeg nå opplyse om at ølbrygging består av fire hovedfaser:

1. Mesking
2. Koking av vørter
3. Gjæring
4. Karbonering

Mesking

Mesking er i hovedsak prosessen med å dra ut søtstoffer fra maltet, som senere skal omdannes til bl.a alkohol.

Jeg varmer opp 3.1 l vann til 67 grader, som jeg måler med et steketermometer. Deretter åpner jeg posen med malt og heller oppi og rører. Deretter skal dette stå i 60 minutter, og holdes på 65 grader, eller i hvertfall mellom 64-67 grader.

Dette er en utfordring. Jeg prøver først å bruke kokeplata til å justere temperatur, men temperaturen spretter alt for fort opp og ned, og jeg får problemer med temperaturforskjeller øverst og nederst i mesken.

Jeg ender med å sette hele gryta i stekeovnen på 65 grader, mens jeg måler med steketermometeret. Dette viser seg å være en bra strategi, men hadde vært verre om jeg skulle brygget f.eks 25 liter.

Etter en time skal hele greia varmes opp igjen til 78 grader, før avsilingen starter. Jeg varmer også 4 liter vann til 80 grader.

Nå skal hele greia siles gjennom en sil, og jeg har en utfordring fordi jeg ikke får plass til alt. Jeg ender med å ta det i to omganger, og det blir litt rot og søl. Det som siles av, kalles vørter. Jeg resirkulerer også vørteren gjennom mesken et par ganger for å sile ut partikler, dvs. at jeg heller væsken som siles av gjennom sila på nytt.

Etter at jeg har silt av vørteren (som blir ca 1 liter væske), tar jeg også vannet jeg har varmet opp, og siler gjennom restene av mesken. Dette gjøres for å få ut restene av gjærbare søtstoffer fra mesken. Siden jeg fortsatt har plassproblemer, må jeg gjøre det i to omganger. Mer rot og søl, og bruker stort sett det jeg har av kar og kasseroller.

Nå skal vørteren måles med hydrometeret. Hydrometeret er en sylinderformet beholder, med en pinne oppi. På pinnen er det en skala. Når man fyller væske (vørter) i beholderen, vil pinnen flyte opp, og væskenivået ved overflaten vil angi en verdi som sier noe om tettheten til vørteren. Jo høyere verdi, jo tykkere er vørteren. Dette er litt forvirrende i starten, men det går etterhvert opp for meg at det har sammenheng med den alkoholstyrken man får til slutt. Enkelt sagt kan man si at jo tynnere vørteren er, jo svakere øl får man. Tynnere øl betyr at pinnen synker lenger ned i væsken, noe som gir lavere verdier på pinnen.

Nok om det - ifølge oppskriften skal jeg få en verdi på 1045 - noe som viser seg å stemme ganske bra. Jeg heller vørteren tilbake i panna. Nå er det klart for koking.

Koking av vørter

Jeg har nå brukt en time til mesking, og godt og vel en time til plunder og heft. Kjøkkenet ser ikke ut, og jeg innser at tidsskjemaet kommer til å sprekke. Jeg skal nå koke vørteren i en time, mens jeg tilsetter humle i forhold til et tidsskjema.

Humle er en slyngplante og blir brukt for å gi ølet bitterhet og aroma. Selv om humlen kommer i plastposer, dunster det friskt og særegent. Jeg kjenner at lukten tiltaler meg.

Det er fire poser med humle, som skal tilsettes etter 0, 45, 55 og 60 minutter fra det begynner å koke. Dette er et enkelt trinn som foregår uten komplikasjoner. Jeg rekker til og med å rydde litt på kjøkkenet imens.

Etter en time skrur jeg av plata. Nå skal vørteren avkjøles så raskt som mulig. Jeg setter kjelen i vannbad og venter. Det tar ganske lang tid.

Hydrometeret skal nå vise 1056. Grunnen til at verdien skal være høyere enn før kokingen, er at kokingen gjør at ca 20% av vannet fordamper. Slik er det hvertfall i teorien. Jeg har tydligvis en bred kasserolle eller brukt for høy varme, for målingen er vesentlig høyere (rundt 1065 tror jeg). Jeg må tilsette vann for å få verdien ned, men her begynner jeg å rote.

Grunnen til at dette ble vanskelig er flere ting. For det første er det hygiene. Det er veldig viktig at alt som skal komme i kontakt med ølet etter koking er sterilt, ellers kan det komme infeksjon i ølet, noe som ødelegger smaken. For det andre viser hydrometeret riktig verdi kun ved ca 20 grader. Så for å justere ned gravity, som det heter, må jeg først koke opp vann slik at det blir sterilt. Deretter må jeg avkjøle vørteren ytterligere fordi det nye vannet har økt temperaturen. Deretter må jeg huske å sterilisere hydrometeret og alt annet som kommer i kontakt med vørteren. Så kan jeg måle på nytt. Nå er verdien for lav (rundt 1050).

Jeg har nå brukt rundt en time på avkjøling, korreksjon og måling. Klokka nærmer seg ett om natta. Jeg skal på jobb dagen etter, men må bli ferdig. Jeg bestemmer meg for at litt svakere øl er bedre enn ingen øl, og kjører på med en OG (Original Gravity) på 1050. Dette vil gi et litt svakere øl, men er ikke noe krise. Nå er det tid for neste steg - gjæring.

Gjæring

Nå skal vørteren opp i gjæringsballongen, helst uten å få med humlerester og andre sedimenter som har dannet seg under koking. Det følger med en hevertslange, men jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg skal bruke denne og samtidig holde vørteren steril dersom jeg må suge på slangen for å starte den. 

Jeg bestemmer meg for å bruke hevert og helle forsiktig rett fra gryta. Jeg får nok med en hel del grums, men vil ikke stoppe hellinga for tidlig heller og la alt for mye bli igjen. Jeg har tross alt jobbet ganske hardt for noen usle liter. Heverten og gjæringsballongen er selvsagt desinfisert.

En liten merknad om desinfisering. Det fulgte med en liten flaske med desinfeksjonsmiddel (chemipro oxi). Dette fungerer slik at man blander pulveret ut i vann (1 teskje per liter) og putter det som skal desinfiseres opp i vannet i noen minutter. Jeg har nå funnet ut at de fleste bruker Starsan, et fosforsyrebasert middel som er mer effektivt, samtidig som det er ufarlig i uttynnet tilstand. Vil bli bestilt.

Vørteren er nå helt over på ballongen, og jeg tilsetter tørrgjæren som følger med. Deretter rister jeg godt på ballongen i 2-3 minutter for å få oksygen inn i vørteren, noe som skal gi gjæren gode arbeidsforhold. I ettertid har jeg stusset litt på om rekkefølgen burde vært gjort omvendt - riste først og deretter tilsette gjær - men det var slik det sto i oppskriften hvertfall.

Jeg setter på gjærlåsen og setter deretter ballongen i et varmt rom (21 grader), hvor det skal stå i 3-5 dager. Jeg rydder kjøkkenet og stuper i seng. Klokka er 2.30, og jeg har satt mitt første brygg! 

Det tar en dag eller to før det begynner å ploppe i gjærlåsen, men så begynner ting å skje. I noen dager plopper det jevnt hvert 15.-30. sekund. Deretter avtar takten. Oppskriften sier at jeg skal tappe når det går mer enn 50 sekunder mellom hvert plopp. Etter ca en uke er det så klart for tapping.

Karbonering

For 3-4 liter øl, har jeg kostet på meg noen flasker på Europris. De koster 10kr pr stykk, så det er ikke en varig løsning, men pytt. Flaskene desinfiseres med desinfeksjonsmiddel før tapping. Jeg har også investert i en hevertpumpe fra Biltema.

Før jeg setter i gang, blander jeg ut 6 gram sukker pr liter øl (ca 30-35 gram i mitt tilfelle) med varmt vann (kokt opp for sterilisering), og putter dette i ballongen og rører forsiktig. Dette skal sette igang karboneringen, noe som vil utvikle CO2 og noe mer alkohol mens ølet er på  flaskene.

Jeg setter i gang med tappingen, og prøver å holde slangen midt i væsken for å unngå å få med grums. Dette går rimelig fort, selv om jeg er litt klønete med pumpa. Til slutt har jeg seks vakre flasker med gyllen drikke klar til korking. Korkingen går uten problemer, og jeg setter flaskene på et varmt rom (22 grader) i tre dager.

Jeg tar selvsagt en liten smaksprøve underveis. Drikken minner uomtvistelig om øl. Jeg har i mellomtiden investert i en IPA fra øverste hylle på bunnpris, slik at jeg har noe å sammenligne smaken med. Jeg er ikke noen ølkjenner, men jeg merker meg at ølet jeg har kjøpt har en meget utpreget humlesmak. Det gleder meg å kjenne at ølet jeg selv har brygget har en veldig lik karakter. Dette ligger an til å kunne bli bra!

Etter tre dager i varme, flytter jeg flaskene til et kjellerkaldt rom for lagring.

Servering

Det siste (og viktigste) steget i bryggingen. Ølet har nå stått til lagring i ca to uker. Jeg er innom og kikker på det stort sett hver dag. Jeg har et inntrykk av at det skal bli klart etter en stund, når grumset får sunket til bunns. Dette ser ikke ut til å skje, noe som skuffer meg. Kanskje fikk jeg med for mye grums før gjæring eller under tapping? 

I helgen testet vi juleribbe, og jeg klarte ikke å vente lenger. Grums eller ei, nå er det tid for testing. Jeg tar med meg en flaske av det jomfruelige brygget opp til middagsbordet, og det mangler ikke på tilbud om hjelp til konsumering. Spenningen er til å ta og føle på.

Jeg åpner flaska. Det høres et merkbart fsssst i det korken slipper taket. Det lover bra. Jeg heller drikken forsiktig over på de frivilliges glass. Det luktes og studeres. Fargen er ganske lys og uklar. Lukten er fantastisk! Jeg tar en munnfull av produktet og kjenner et vell av sanseinntrykk slå innover meg. Det er som om alle de slitsomme arbeidstimene har multiplisert seg med hverandre og roper til meg: Her er avkastningen! Det smaker fantastisk! Det er kaldt, friskt og akkurat så kraftig som en IPA skal være. Om jeg skal si noe negativt, så er det at det fortsatt smaker bittelitt umodent. Litt lagring vil nok kunne gjøre susen.

En flaske til går med. Jeg har fortsatt fire flasker igjen. Jeg kjenner at jeg gleder meg til jul!