fredag 15. mai 2015

Brygg nr 7 - Kölsch 14.Mai 2015

Ingredienser

Malt
CBW Pilsen light ekstrakt 1.5kg x 2
Briess golden light spraymalt 600g

Humle
40g Northern brewer (60min)
30g Saaz (30min)
30g Saaz (10min)
30g Saaz (2min)

Annet
5g Irish moss (15min)

Gjær
Safale-05

Koketid
60min

Vann
24L

Innledning

Planen var å kjøre et brygg mellom IPA-eksperimenteringen, for å slippe å vente til IPA del I var ferdig modnet og delvis konsumert før jeg begynte på del II. Overlapp er stikkordet til effektiv brygging - man brygger et brygg mens man nyter resultatet av det forrige, dermed går man ikke tom. Jeg kjøpte derfor inn ingredienser til et nytt brygg, men så ble jeg innhentet av livet - jobb, familie etc. etc. - og bryggingen ble dermed utsatt så lenge at jeg likevel holder på å gå tom. Dette var det nå derfor på tide å gjøre noe med.

Jeg valgte å kjøpe ingredienser til noe som jeg håper skal bli en Kölsch. Dette er en type øl jeg overhodet ikke har noen befatning med - eller var det ikke noen grønne flasker med merkelige korker som jeg testet ut en gang for lenge siden..? Nei, forresten, det var Grolsch. Uansett, det nærmer seg sommer, jeg vil ha pils, men har foreløpig ikke fasiliteter til undergjæret øl. Så litt googling på "overgjæret pils" ga meg derfor denne oppskriften

Koking

Oppskriften er super-enkel. Ingen mesking, bare kok og kjør. Jeg måler opp og gjør klar til humling. Deretter heller jeg maltet i kjelen med litt vann, og setter i gang. Spraymaltet er rester fra tidligere, og blir brukt som supplement for å få litt mer volum. Gryta varmes opp, alt ser greit ut, og jeg heller meg en kald forfriskning fra IPA-eksperiment del I.

Katastrofen inntreffer

 Mulig jeg var for opptatt med den kalde forfriskningen, eller så var det å sette i gang stoppeklokka på mobilen mens jeg gjorde klart til humling. Eller så tenkte jeg på hva jeg skulle skrive i bloggen, nå som ølbrygging var blitt så lett at det ikke var noen utfordring lenger. Jeg var nok noen hakk for cocky til den grad at ølgudene bestemte seg for å gi meg en lærepenge. Mens jeg er opptatt med å tenke på whatever, så forvandler gryta seg til en vulkan, og spyr ut store flommer med hvitt skum av vann og malt. Innen jeg rekker å reagere, har hele komfyren og området rundt blitt oversvømt av klissete gugge, og til alt overmål er gryta som limt fast og virker umulig å rikke. Panikken brer seg.

Maltekstrakt som svir seg fast til kokeplate
Jeg klarer til slutt å rive løs gryta, og redder det som er igjen på et uoversvømt sted på kjøkkenet. Så må jeg få skrudd av komfyren. Ikke så lett når den er av typen touch-basert, og området med knappene er oversvømt av væske nær kokepunktet. Heldigvis har ingeniørene tydeligvis tenkt på dette, og en sikring slår inn og skrur av plata automatisk. Deretter er det å få begrenset oversvømmelsen (som nå har nådd gulvet samt sprekkene mellom komfyr og kjøkkenbenk, ned langs stekeovn og skapdører etc.) Tørkerullen er akkurat tom og vi har ikke mer i skapet. Jeg stormer ned og henter noen håndklær. Slippersene mine lager en squishy-lyd når jeg går langs gulvet. Jeg skjønner at dette blir en lang kveld.

For å gjøre en lang historie kort, så klarer jeg utrolig nok å ordne opp i det meste av kaoset. Jeg tørker opp, vasker gulv, skraper kokeplata, tørker av kjeler og står på. Malt er jævlig seige og klissete greier. Når min kjære kone er ferdig med å legge barna og andre huslige sysler, er katastrofen redusert til et lite arbeidsuhell, og ølbrygging er forhåpentligvis ikke bannlyst de neste 20 årene. Phew!

Det verste var likevel å skrape vekk maltekstrakt fra kokeplata. Denne er jo veldig varm, og ikke så lett å avkjøle. Dermed fortsetter jævelskapen å karamellisere seg i lang tid etter at uhellet er inntruffet. Men med skrape, klut og fysisk makt, er det utrolig hva som går.

Og bryggingen kan fortsette

Som ved et under klarer jeg å rydde opp i rotet, og kan til slutt fortsette. Jeg aner ikke hvor mye av råvarene som har forsvunnet, så jeg tilsetter resten av posen med golden light spraymalt. At det blir mer pale ale enn kölsch, får så være. Jeg koker opp på nytt (litt mer på vakt denne gangen) og holder på å gå på en smell da gryta igjen limer seg fast til plata, men klarer å avverge. Jeg tilsetter humlen etter planlagt skjema, og rehydrerer gjær. Etter at kokingen er ferdig, heller jeg alt sammen gjennom en sikt for å få ut humlerestene.

Jeg er kanskje litt trøtt og lei, og kjører på med vann til jeg får 22 grader før jeg måler OG. Den er allerede ned på 1046. Pyttsan, nå vil jeg bare bli ferdig, ølet får heller bli litt svakere.

Jeg tar meg tid til å riste godt på vørteren før jeg pitcher gjær. Planen er å gjære på lav temperatur (16 grader), og jeg vil få inn mest mulig oksygen for å lage gode gjæringsforhold.

Til slutt tilsetter jeg gjæren, og setter karet i bryggerommet. Endelig ferdig!

Etter et døgn er gjæringen nå godt i gang, og jeg satser på at litt uflaks til tross, skal nok dette bli godt øl likevel!